2. Jeg har fått meg katt. Den er ganske kul. Og heter Juno. Og er gutt/jente. (noe usikkert) (Tror den er gutt siden den spiller Playstation)

3. Jeg har fått meg treningskort på 3T. Har egentlig hatt det lenge, men har begynt å bruke det litt nå. LITT.

4. Jeg har fått meg utepils. Måtte til Tønsberg for å finne sol, men OK. I tillegg var den gratis, siden servitøren på Pappparazzzzi (noe sånt) fucka opp maten, så greit nok.

5. Jeg har fått meg Netflix. Det kan du også få!
Sjekk ut Hemlock Grove på Netflix. Trykk på videoen nedenfor eller trykk HER. Har du ikke prøvd Netflix? Første mnd gratis : )

Mens JB herjer i Telenor Arena, er JD ikke langt unna. 27. September inntar Jeff Dunham Oslo Spektrum!

Den meste kjente av Jeff Dunhams karakterer er Achmed the Dead Terrorist. Det legendariske YouTube-klippet fra 2007 tok verden med storm, og har blitt vist langt over 250 millioner ganger! Sist gang den amerikanske komikeren var i Oslo Spektrum ble billettene revet vekk på fire timer. Gå ikke glipp av det når hysterisk morsomme Jeff Dunham og gjengen kommer tilbake fredag 27. september.

Han har show i både Oslo Spektrum og Trondheim Spektrum. Billetter kjøper du ved å trykke HER.

Løp & kjøp!

I et halvt års tid har jeg sett etter ei klokke som kan passe til de fleste anledninger. Tidløst og fint. Og her om dagen slo min gode karma til for fullt, da 1 stk klokke fra Daniel Wellington dumpa ned i postkassen min :) Så nå går jeg rundt med den. På arma, eller i munnen – som på bildet ovenfor.

..om ikke Maria aka chææshten aka mylove låner den da.

Btw.. Om du har lyst på ei klokke fra Daniel Wellington. Stup inn i nettbutikken, og bruk rabattkode “poetry” – så får du litt rabatt :)

Sneiks on a plane.

1. Jeg glemte at jeg hadde blogg 2. Da jeg kom på det, så gadd jeg ikke. 3. Glemte det igjen. 4. Livet mitt er ikke så ekstremt mye å skrive hjem om.

Jeg har forøvrig blitt ganske lei av Twitter, (hei @joakimstorvold. <- Følg!!) og bruker litt mer tid på Instagram. (hei @joakimstorvold. FØLG!!)

Instagram = Ta bilder av seg selv, så HEI, her er jeg.


(SKJEGGETRYNE)

(HEI FLÅKLYPA!)

(HEI SPEIL SPEIL PÅ BADET DER)

(HEI SPLITTHOPP @ FLÅKLYPA)

(HEI GRISEVARMT @ KROATIA)

(HEI, OOPS MALTE MEG INN I HJØRNET)

(HEI EHH SOGNEFJELLET? – ISH )

(HEI EH.. HEI.)

Takk for nu.

Året har forøvrig starta helt glimrende, med influensa. I tillegg fikk jeg en fin rapport fra legen, som sa at jeg muligens er allergisk mot klesstøv. Perfekt når jeg eier, og jobber i en klesbutikk. + at jeg kanskje har kronisk bihulebetennelse da.

Så nå sitter jeg 24/7 og ser etter reiser. Har lyst til å komme meg ganske langt bort. Mexico / Thailand / Cuba.

Whatever.  REISETIPS TAKK?!

Livet mitt er ganske enkelt, så oppsummeringa av den siste tida blir også av den enkle sorten. Dette er hva jeg har gjort de siste ukene:

- Hatt novemberbart i 1 dag i Desember. Ganske så småskjeggete nå også, så vurderer å fjerne skjegget og dra til med en dag til. (CRAZY!)

Ka du tru?

- Sett ei katte på Bunnpris. (WOW!)

- Kjøpt meierismør, selv om jeg går på høykarbo”diett”. (les: julebrus, sjokolade og øl)

- Slått Jens Stoltenberg i Wordfeud. (Om noen vil PRØVE å slå meg, så add “joakimstorvold”)

- Jeg har funnet ut hvem jeg er, ved hjelp av ADAM.

- Jeg har svart på en Titanic-konkurranse i lokalavisa…

- Spilt curling. Dro rett på curligmatch, uten å ha prøvd det en eneste gang før. Matchen endte 6-6, og jeg gjorde det ganske så bra om jeg må si det selv. CURLING = #WIN!

- Jeg har tatt (litt for mye) bedøvelse til tannlegen..

- Jeg har drukket RELATIVT MANGE Apehjerne-shots.

..og da ender man opp SLIK.

…og BTW så ønsker jeg meg julekort! SEND SEND! <3

Takk og hei.

Bilen er egentlig ganske så fin, kjempegod å kjøre og stort sett veldig bra. Her er den!! Den heter.. eh..  BILLY? Neida.. FORSLAG??

Her er the Short story av hva som har skjedd, siden jeg fikk den for ca 3 mnd siden:

1. Bilen ble levert med feil skilt. Jeg kjørte altså med feil regnr i forhold til vognkortet i 1 mnd. Supert!
2. Feil på lakken. Det ble gjort en feil med lakken, slik at den alltid ser skitten ut.
3. Jeg fikk feil oblat til skiltene. Aner ikke hva som var problemet, men.. #StatensVegvesenFail
4. KJÆRRING BAK RATTET! Ei jente på 18 år klarte å svinge over vegen på rødt, da jeg var på vei inn i krysset i 60 km/timen. Da ble bilen min slik:

Slik skjedde det da! *KRÆSJ* Rop ut noen trenger hjelp til å skrive skademelding. Jeg er en jævel på det!!!

5. Tilbakekalling. Bilen hadde en fabrikkfeil, som kunne gjøre at det dieseldrevne varmeanlegget kunne starte av seg selv, og ikke slå seg av før den hadde tømt bilen for drivstoff. GREAT! Bilen måtte inn på service. Problem fixed.
6. IDIOT/(%(/%)(/%!!! En eller annen idiot har tydeligvis kjeda seg, og fått en trang til å gjøre hærverk på bilen. Resultat:

..og ikke nok med det.

For 3-4 dager siden så brant bilen som sto parkert bak meg ned til grunnen, midt på natta. Småflaks at min ikke ble med i samme slengen! I juni-ish ble en annen bil helt utbrent i gata mi. Denne sto ca 3 meter unna den gamle bilen min.

BAD CARMA?

ELLLEEEEEEERS… så går ting ganske ålreit. Jobber masse, og leiligheten er ganske på stell. Den ser SLIK ut, for de som måtte lure:

Så det så.

Takk og hei!

Evnt ved å besøke Nidarosdomen. Fy søren for et byggverk! Tar med “alle” lesere dit på guidet tur når dere er i nærheten en gang : )

Ellers har jeg hatt (!) besøk av Aleksander i Trøndelagen i et par uker nå, og det er alltid like hyggelig. Da ser vi på ..folk, og tar bilder av hverandre i godværet.. og sånn.

Helt sant.

Kan også fortelle at jeg plutselig har blitt ganske så kulturell av meg. I går var jeg på Timbuktu og Karpe Diem. Begge leverte varene til gagns, og imponerte veldig. Idag var det Kaizers Orchestra… vurderer å dra på Eidsvåg / Dybdahl på onsdag, og har billlletttt til Veronica Maggio, Åge og Bernhoft. GLÆR MÆ SJØØ!

Ompa Ompa.

Fytti helsikke nå er jeg trøtt. God natt daaa!

1. Det er digg å bo alene VS 2. Digg med penger $$$$

Tok uansett et kjapt søk på “ønskes leid” på hybel.no, men ingen av søkeordene mine ga treff :(

Shit au! Om du / noen andre trenger hybel i Trondheim, så er det bare å rope ut ihvertfall.. så skal jeg si ifra ganske kjapt, hvis jeg bestemmer meg for å leie ut rommet en stund til!

Prøvde ut en ganske frekk panorama-app på telefonen, og da ble stua seende slik ut. Ganske ålreit.

Såååå. Over og ut.

Hvordan går det med dere folkenz? Her går det ikkjjeeee braaa. Neida, joda. Det går aldeles strålende! Så bra at jeg deler ut dette headsettet fra Philips til en av dere. Før jeg spiser det opp… Bare skriv “Hipp hurra! Dette vil jeg vinne” eller noe.. så trekker jeg en vinner. Easy peasy.

Filllippps-stæsj.

Ellers, sååå.. stikker hit neste onsdag jeg. Ser for meg at det kan bli over middels ålreit. Tror muuuligens det er fare for å bli solbrent også gitt.

Btw så har jeg lagt på meg ganske mye i det siste.. og begynt med sumobryting.

..og paintball. Noe som er veldig morro.. og ekstremt smertefullt. Anbefales muligens. Fortsatt litt usikker på om jeg kommer til å prøve det igjen :/ AUUUUUUUU.

Slik ser det ut 1 uke etterpå, såååååå…. IKKJEEE BRAAA!

Her er forøvrig litt av den nye leiligheten min.. Begynner å ligne på noe, selv om ikke alt er på stell enda!

Så.. That`s all. God sommer da!! : )

I høst arrangerte Røde Kors ”Løp for livet”, en nasjonal blodgiverstafett som gikk fra Trondheim rundt kysten ned til Oslo. Målet var å rekruttere flest mulig blodgivere. Til tross for gode resultater, har ikke Norge nok blodgivere. Derfor arrangerer nå Norges Røde Kors og Blodbanken i Oslo Norges første og største bloggaksjon.
Dagens blodgivere blir eldre og eldre. Vi trenger nye blodgivere. Unge blodgivere. Givere som har muligheten til å gi liv i de neste 40 årene.

Så gå inn på bloggforlivet.no eller giblod.no for mer infor og registreringsskjema : )

Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke kan gi blod enda, men flott om de av dere som har mulighet går inn og tar en titt! Norge trenger det.. og du vet aldri når du selv har behov for denne hjelpa. Det skal ikke mange sekundene til for å snu livet på hodet – det vet jeg alt om!

På forhånd takk.

Hei og takk for sist! Sniker inn et aldri så lite comeback, for å fortelle at jeg fortsatt er i live.. og at jeg bar bursdaaaag. WOHOOOOOOO!
Facebok forteller meg ihvertfall det, så da stemmer det helt sikkert.

Såå.. jeg har flytta og sånn + jobba masse, så glemte at jeg hadde blogg en stund. Kommer sikkert tilbake når jeg får litt tid til overs igjen!

Vi snakkes folkz ;)

Vel.. her har dere en sang å kose dere med i mellomtida. Adele med Set fire to the Rain. Love it :) :) Hele albumet er veldig fett, så løp & kjøp ;)

Dette har jeg ihvertfall gjort siden sist:
1. Tatt bilder av naboer på vei opp trappa.

2. Drukket Champiz på badet.

3. Sett to Rosenborgkamper, som har endt i to tap : (

4. Spist opp et påskeegg på 1,3 kg.

5. Spist penger

6. Drukket øl.

7. Vært på konsert med Eva & The Heartmaker.

Så.. der har dere det! Stort mer er det ikke å fortelle egentlig. Bortsett fra at jeg offiselt har kjøpt meg leilighet da. Og bestilt meg ny bil. Og bestilt meg tur til Alicante/Murcia i Juli. Og Portugal i Juni. HEHE.

På gjensyn babez.

Sååå… neida, så. Hatt ei fin helg da?
For min egen del, har jeg vel egentlig bare drukket øl. “Et par øl”.

Prøv å finn to like! :)

Så nå skal jeg bare henge foran peisen, sammen med kuskinnet fremover. Dette blir goodtimes!

Tweetup og bloggparty kommer snart. lol.

Kort fortalt; Kjæresten til Chris ble alvorlig skadd i en bilulykke og ble hjerneskadd. Her synger han om da det skjedde og tiden etterpå.

Fantastisk sang spør du meg..

Men idag er det null jobb og null boligjakt. Jeg skal på en god gammeldags trønderfest med Åge Aleksandersen på Samfundet! <3 DET blir stemning!

God helg til alle sammen da! Noen som skal noe moro i helga? = )

ÅGE <3

Jeg hører ALDRI på Åge til vanlig, men fy søren som det tar av på konsert!!!!

Dagens bathroom-pose (påwzz) forresten. Holdt på å glemme den! :/

Har du en god dose flaks i tillegg, så trekker jeg ut deg som vinner : )

LYKKE TIL!! :)

Dagens rett består av følgende ingredienser:
Tortillalefser, snøfrisk, rømme, epler, kylling, karri, crispisalat og rødløk.

Smør lefsene med snøfrisk, stek karrikrydret kylling, skjær opp rødløk og salat, bland eplebiter i rømme.. og VOILLÀ! Verre er det ikke! Tar vel sånn bortimot 5 minutter å lage også, så det bør de fleste klare! Det tar 5 min mindre å lage dette, enn å steke en Grandiosapizza – og det smaker ganske mye bedre! Tipper det er bittelitt sunnere også ;)

Ser det ålreit ut?

Jeg dro på fredag da. Og siden bloggadressa mi er poetryandaeroplanes, nekta jeg å ta noe annet enn dette flyet. Legg førøvrig merke til fargen på himmelen i bakgrunnen der. KNALLBLÅDERALTSÅ.

I Oslo hadde de valgt denne fargen på himmelen. Oslo azz. Herregud.

Jaja. Kom til Oslo ganske tidlig, og starta med å ta en lunsj på selveste Friday`s med selveste navnebror Joakim Radiomann. 2 minutt etter at han dro tilbake på jobb, kom selveste Madeleine og tok over stafettpinnen. Så da.. ja.. husker jeg ikke hva vi gjorde.

Vi gikk ihvertfall forbi Festbrems, som sto å spytta noe greier på gata. Gale mennesket.

Og så tok vi bilde av Madde, som tok bilde av meg og Halvor. Og sånn andre ting som bloggere gjør. Bloggeting liksom.

Av en eller annen grunn havna jeg, Madde, Halvor og Mia på en halvfin italiensk restaurant også. Aner ikke hvordan vi havna der, men samma det.

(Foto: Madeleine Bergsjø)

Såeeeh. Hvor var vi? JO! Etterpå vandra jeg og Halvor opp og ned Karl Johan i timesvis i jakten på mest mulig gratis stæsj. Endte vel opp med rundt 100 pakker Ricolah og en Egon-buff. Ikke så verst fangst egentlig.

Etter det dro vi retning Kongens slott på Briskeby, og drakk ca 1 øl. Og dere vet hva man sier? 1 øl = softgunskyting.

Dette er forøvrig filma med iPhone, og jeg har aldri brukt iMovie før… så don`t blame me.
Resten av kvelden er egentlig et kapittel for seg selv, i og med at jeg møtte Linniiiiiiiiie på byen og.. ja.. hun.. hadde drukket minst 2 øl! (tønner)

Jejjejeje.

Søndagen gikk med til VM og stand-up med Sofsen.

Så der har dere den. Hverdagsblogg ftw! Ei veldig fin helg med masse flotte mennesker ihvertfall. C YOU SOON ÅSLÅW!

Smilet hans er smittsomt. Gløden i øynene gir varme til hele det litt kjølige, dunkelt belyste rommet. Den grå t-skjorten avslører timevis med tålmodighet under nålen. Svart blekk fyller så godt som hele venstreearmen, og halve høyre. En beskyttende engel med skjold og sverd på den ene armen. En vakker, mystisk kvinne på den andre. Et todagersskjegg rammer inn ansiktet hans. Han smiler.

Den selvutnevnte ”Superjoakim” synes det er vanskelig å svare på spørsmål om seg selv. Det synes ikke så godt utenifra, men han har en sterk historie bak seg. En historie ikke alle er i live til å fortelle. 14. mai 2010 publiserte Joakim et innlegg på den daværende bloggen sin. Innlegget fikk flere hundre kommentarer:

”Legen min ringte meg den 11.05.10 kl. 16.25, og jeg forsto med en gang hva som var på gang. Jeg trodde jeg var forberedt, men beskjeden kom allikevel som et sjokk. Livet mitt ble snudd på hodet, og tankene løp løpsk. Jeg fikk beskjed om å tenke positivt, men det var fullstendig umulig. At det verste utfallet av denne sykdommen ender under jorda, er vel ikke en hemmelighet… Jeg har kreft, men jeg skal faen ikke dø! Det hadde blitt for dumt, rett og slett”.

Den 26 år gamle trønderen, født og oppvokst i Trondheim og Klæbu, har gitt seg selv kallenavnet ”Superjoakim”. Han sier ikke så mye om hvorfor, men historien hans forklarer det meste. Han har mye å fortelle.

Joakim henter et par vedkubber, dytter litt avispapir under dem og tenner en fyrstikk. Papiret tar fort fyr og krøller seg sammen mens flammene slikker seg oppover veden. Den halvmørke stuen fylles av beroligende knitring, og duse skygger kastes over bildene på veggen. Gardinene er trukket for, og TVen prater med seg selv i bakgrunnen. Joakim dumper ned i hjørnet av den store sofaen, trekker beina opp under seg og smiler.

- Hvem er egentlig Joakim Storvold?

- Uff, det er så vanskelig å svare på. Som liten var jeg sinnsykt sjenert, men aktiv likevel. Jeg slutta å være sjenert på videregående, omtrent. Jeg er vel generelt snill og grei og sånn, og det er aldri noe kødd og trøbbel med meg. Tipper at venner av meg synes jeg stiller opp og er til å stole på, og så liker jeg å tro at folk ser på meg som både arbeidsom og målrettet, ler han.

Joakim har boltret seg alene på de hundre fine kvadratmeterne i snart to år. Leiligheten rett ved Studentersamfundet har han pusset opp selv, og boligmarkedet har blitt som en slags hobby. Nå som oppussingen nærmer seg slutten og leiligheten er plettfri, vil han i gang med et nytt prosjekt. Men rastløs, det er han ikke, for han kunne sittet stille i en uke i strekk uten problemer, mener han. Mye tid i sofaen ble det kanskje under sykdomsperioden, men nå er han tilbake i full jobb som grunnlegger, eier og butikksjef for Smart Profil Trondheim AS.

- Målet om å gjøre butikken min til en så bra arbeidsplass som mulig, er veldig viktig for meg. Selv om jeg fortsatt er førti prosent sykemeldt, tar jeg meg ofte i å jobbe fulltid og enda litt til, smiler han og sjekker iPhonen for nye meldinger.

Han husker hver eneste dag fra sykdomsperioden som om det skulle vært i går. Etter ukesvis med noe han trodde var en kranglete forkjølelse og noen nervepirrende timer med søk på nettet, tok Joakim det store, vanskelige steget. Han dro til legen for å avkrefte den skremmende mistanken han hadde. Resultatet ble ikke helt som han hadde håpet på. Dagen etter ble han sendt på ultralyd, og det tok ikke mange timene før han fikk telefonen. Han hadde kreft. En relativt rask operasjon fjernet den ondartede svulsten, og det var en lettet Joakim som dro hjem fra sykehuset etterpå. Det varte ikke så lenge, for etter neste sykehussjekk, publiserte han innlegget med tittelen ”breakdown, again”:

”Da jeg dro på sykehuset for å ta CT-røntgen og blodprøver i går, var tankene utelukkende positive. Formen var fin og innstillinga positiv. Overraskelsen ble mildt sagt sjokkerende da overlegen kunne fortelle, bare femten sekunder etter at jeg hilste på han, at kreften hadde spredt seg til lymfene. Det sier meg ikke noe særlig annet enn at det er alvorlige saker. Behandlingen starter allerede på mandag, og det blir cellegift i lange baner. Hver dag i neste uke skal jeg motta gift i åtte timer på sykehuset. Høres det ikke fantastisk ut? Jeg får håpe jeg blir frisk til slutt, selv om sommeren sannsynligvis blir helt rævva”.

Etter sjokkbeskjeden ble sykehuset hans andre hjem. Behandlingen foregikk i bolker: en uke med behandling, så to uker pause. Så behandling igjen. Det gikk sin gang, og Joakim ble verre og verre ettersom tiden gikk. Med konstant kvalme og en temperaturgrense på 37,5 grader, ble han innlagt på isolat da feberen steg til 40 grader med en gang etter første behandling. I løpet av de første fjorten dagene med pause, lå han elleve av dem på isolat på sykehuset.

De to siste kurene lå han med ørepropper i ørene for å stenge lyden av cellegiftmaskinen ute. Han blir fortsatt kvalm bare av å tenke på lyden. Fra operasjon til behandlingens slutt gikk det nesten fem måneder.

- Hvordan kom du deg gjennom det?

- Jeg prøvde å tenke positivt, for jeg hadde jo egentlig ikke noe valg. Å gi opp var aldri noe alternativ. Jeg fikk mye støtte fra venner og familie, og så belønnet jeg meg selv etter hver behandling. En ny mac, fotballkamper, tatoveringer og sydenturer hjalp litt på humøret. Det verste var å se at familien og vennene mine hadde det vondt, forteller han.

Lillesøster Therese omtaler dagen storebroren fikk diagnosen kreft som den verste i hennes tjueto år lange liv. Hun beskriver Joakim som en person som alltid setter andre før seg selv. Sykdomsperioden var intet unntak.

- Jeg husker veldig godt den dagen vi skulle besøke Joakim på sykehuset for første gang. Vi er en søskenflokk på fire, og Joakim er eneste gutt. Vi tre søstrene hadde grått hele dagen, og vi gruet oss fryktelig til å se han. Jeg forestilte meg at han skulle ligge utslått i en seng og se døende ut, men da vi kom inn ble vi møtt av et stort smil og et hverdagslig; ”halla, skjer a?”. Det er så utrolig typisk han, og humoren hjalp nok både han og oss gjennom den vanskelige tiden, forteller Therese.

Det har blitt mørkt ute. Joakim lar fingrene fare over det hvite mac-tastaturet, og blir stille i et øyeblikk før han smiler igjen. Ikke bare med munnen, men med hele ansiktet. Spesielt øynene. Den vinterbleke trønderhuden forsvinner i varmen fra smilet. Han byr på et glass cola før han setter seg til rette i sofaen igjen. Peisen knitrer fortsatt ivrig i bakgrunnen.

- Jeg er avhengig av macen og iphonen min, ler Joakim selvironisk.

Han sjekker facebook og twitter som det første han gjør om morgenen og det siste han gjør før han legger seg. Det er vel kanskje derfor han nevner det å stå opp om morgenen som noe av det vanskeligste han gjør. Bare fordi han er så fryktelig, forferdelig trøtt. Og det er har ingenting å gjøre med at sykdommen fortsatt gjør at han blir fortere sliten, for han har alltid vært en syvsover.

Ordet ”kreft” kan være skremmende for de fleste, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til sykdommen, både som pasient og pårørende. Den tidligere sjenerte gutten i Joakim forsvant med tid, og under sykdomsperioden delte han tanker, følelser og historier med tusenvis av lesere på bloggen sin.

- Jeg blogger fordi jeg stadig vekk føler en trang til å fortelle om ting som er artig eller som irriterer meg. Og så er jeg jo litt glad i å skrive og sånn, så kombinasjonen av det blir vel en blogg. Jeg har holdt på lenge, men da jeg ble syk fungerte plutselig bloggen som en ekstra støtte for meg. Jeg fikk støtte fra både folk jeg kjenner og totalt fremmede. Dessuten var det greit å ha et sted å skrive alt ned, for da slapp jeg å fortelle det til alle hele tiden. Det hjalp meg en god del, sier Joakim og titter ned på skjermen. Han dytter borti en knapp så skjermen lyser opp igjen.

- Ser du på kreften som et vendepunkt i livet ditt?

- Ikke nødvendigvis et vendepunkt, men jeg ser nok litt annerledes på ting nå enn jeg gjorde før. Da jeg var syk tenkte jeg mye på både fortid og fremtid, og spesielt mye på livsverdier og sånt. Å gå fra å ha full jobb og et travelt liv, til null timer jobb og langvarig sykdom var en stor forandring, og det gjorde noe med meg. Jeg innså at det ikke er så forferdelig om man ikke får lån til bilen man ønsker seg. Det er ikke så farlig om det er drittvær ute og det er ikke ´the end of the world om man fortsatt har følelser for ekskjæresten, sier han alvorlig, men med glimtet i øyet fortsatt tilstede.

I løpet av de første tre årene etter endt behandling må han tilbake til sykehuset for blodprøver fire ganger i året. Kreften forsvinner ikke med det første, selv om den er ute av kroppen. Hadde det ikke vært for alle prøvene han må gjennom og operasjonsarrene han alltid vil ha på kroppen, ville han gjort sitt beste for å fortrenge og glemme alt. Han sitter lett henslengt i den dype sofaen og forteller om liv og død mens han kaster telefonen fra en hånd til den andre.

- Alt blir satt i perspektiv og småting blir ubetydelige når man har svevd mellom liv og død. Er været dårlig, kle på deg. Man må brette opp ermene for å gjøre det beste ut av livet. Det er ingenting som blir bedre av å tenke negativt, sier han og tar en stor slurk av colaglasset.

- Trodde du noen gang at du skulle dø?

- Nei, egentlig ikke. Det er så fjernt, liksom. Men selv om oddsen er bra og de fleste blir friske, så er det fortsatt mange som dør av sykdommen. Jeg prøvde bare å tenke så positivt som overhodet mulig, sier han med et smil om munn.

Joakim går over det mørke tregulvet for å legge et par nye vedkubber i peisen som tviholder på de siste glørne for ikke å brenne helt ut. Rommet fylles på ny av hjemmekoselig peisknitring og varme i det kubbene tar fyr. Joakim setter seg i den hvite lenestolen denne gangen, og plasserer macen på fanget. Han smiler lurt i et par sekunder før musikk overdøver peisen. Aleksander Withs velkjente stemme fyller rommet, og Joakim forteller om bestekameraten og om hvor viktig vennskap er for han. Men hva med kjærligheten? Det er mer enn god nok plass til to på de hundre selvoppussede kvadratmeterne Joakim lever ungkarslivet på.

- Nå er jeg et sted inne i etableringsfasen. Jeg har allerede en fin leilighet og egen butikk. Jeg mangler bare en dame, stasjonsvogn og et rekkehus, ler han og kan fortelle at han ser på seg selv som en ungkar. Selv om han ikke jakter så aktivt, ser han etter drømmedama. Han byr på mer cola og nynner lurt til musikken.

I begynnelsen av november skrev Joakim innlegget med tittelen ”Frisk som faen!”:

”Start på helvetet: 11.05.2010. Foreløpig slutt: 04.10.2010. Det har gått nesten fem måneder siden jeg fikk beskjeden om at jeg var alvorlig syk. Sommeren har vært et sammenhengende mareritt, men alle opp- og nedturene er herved over. Takk og pris for det. Og til alle dere som har fulgt med, tusen takk for støtten gjennom den elendige perioden av livet mitt som nå, forhåpentligvis, er over. Måtte elendigheten holde seg unna for godt”.

Fredag 4. februar 2011 fikk Joakim den endelige beskjeden. Han er helt frisk.

Jeg har forøvrig alltid lurt på hvordan de bestemmer hvem som vinner! Noen som vet det? ..siden de lekesloss liksom, såå..

Tapere er de uansett. God helg!

Btw; Nytt matinnlegg av mesterkokk Jokke coming up, så stay tuned!

Så da sto jeg der da. I ca hundre minusgrader. Helt til jeg sovna. Tipper det tok ca 20 minutt, og begrunnelsen var “Jeg trodde det skulle være en større leveranse”. Står det Avsender: Whirlpool er det tydeligvis = Kjøleskap, hos Bring. Jaja.

Men så fikk jeg den til slutt da.

..og da ble jeg så glad! Ny mikrobølgeovn fra Whirlpool, som heter MAX. Satser på at den er HelMax.. eh.. ja.

Så da måtte jeg prøve å lage noe med den da. Men da jeg åpna den fant jeg en pizza!!!!!

Neida, så. Men over til dagens magi på kjøkkenet. Jeg husker ikke sist jeg laga en skikkelig middag, bortsett fra taco da, men idag var jeg i slag!!

Planen var å lage ovnsstekt torsk, hjemmelaget potetmos og cherrytomater i balsamico-eddik. Greit at jeg ikke har laga denne retten før, men jeg har ikke laga noen av de tingene retten bestod av heller. Jeg har spist det et par ganger da, så det får holde!
Vel. Slik går du frem: (tydeligvis)

1. Potetmos. Kok potetene i en kjele, eller hurtigkoking i mikrobølgeovnen (Lett match!) Bruk den nyinnkjøpte potetmose-tingen til å knuse potetene. Tilsett oppvarmet melk og smør. + evnt hvitløk og pepper f.eks.

2. Lettsaltet torskefilet. Torsken stekes i ovnen på rundt 160 grader i 10 – 15 minutter. Kjempevanskelig med andre ord.

3. Tomater. Bland litt balsamicoeddik og olivenolje i en kjele, og varm cherrytomatene i noen minutter.

Da får du et resultat som blir noe sånt. Og dette klarte jeg HELT ALENE! Jeg er tydeligvis konge på kjøkkenet. Masterchef neste!

Er jeg flink eller hva? (Skryt av meg daaaa!)

Goodbye 2 you, og grattis til meg. 520 000 over takst <3

Noen som har et par kvadrat til overs btw? Tenkte å unngå uteliggerstadiet.